Publisert: 09/mai/2023
Sparebanken Vest skal nå målet om netto nullutslipp innen 2040. Men når 99,99 prosent av utslippene er knyttet til kundene våre, må vi bidra til at utslippene blir kuttet med både finansiell gulrot og pisk.
Det sier senior ESG og kredittrisikoanalytiker Linn Gjesdal i Sparebanken Vest, som på Entreprisedagen i Vest redegjorde for finans som drivkraft for bærekraftig omstilling. Innlegget hennes gjorde inntrykk på forsamlingen. I den avsluttende oppsummeringen på konferansen sa advokat Harald Kobbe at styring av tilgang på kapital antakelig blir den viktigste drivkraften for det grønne skiftet i så vel bygg og anlegg som i næringslivet for øvrig.
EUs taksonomi har vært en viktig faktor for at det i Sparebanken Vest, som i de fleste andre banker, har utviklet seg en sterk bevissthet om bærekraft. Formålet med taksonomien er å «mobilisere finansiering og skape rammeverk for å tilrettelegge og stimulere de offentlige og private investeringene som trengs for overgangen til en klimanøytral, grønn, konkurransedyktig og inkluderende økonomi».
Får bedre tilgang til kapital
– Sparebanken Vest er en del av det internasjonale kapitalmarkedet. Det er derfor taksonomien er så viktig. En solid og bærekraftig bank får tilgang til en større investorbase som sikrer bedre tilgang til kapitalmarkedet – også i urolige tider.
EU taksonomien klassifiserer hva som er bærekraftig økonomisk aktivitet og er en viktig del av EUs «green deal». I taksonomien inngår seks miljømål, der det foreløpig er vedtatt regulering av målene om å redusere og forebygge klimagassutslipp og om klimatilpassing. For at en økonomisk aktivitet skal bli klassifisert som bærekraftig er også det en forutsetning at aktiviteten ikke skal være til vesentlig skade på noen av de andre miljømålene. I tillegg må aktiviteten også overholde minimumskrav til sosiale forhold og styring (se foto med plansje om EU taksonomien).
Linn Gjesdal forklarte EU taksonomien på Entreprisedagen i Vest.
Har kuttet i egne klimautslipp
Sparebanken Vest har siden 2018 kuttet 75 prosent av klima-avtrykket i egen drift, blant annet som følge av at reiseaktiviteten ble redusert til et minimum under pandemien. Videre har 104 leverandører og sponsorat enten blitt eller har forpliktet seg til å bli klimanøytrale, samtidig som andre leverandører har fått krav om å utarbeide en plan for å nå netto null utslipp.
– Den viktigste jobben fremover er derfor å redusere bankens indirekte utslipp. Utslipp knyttet til bankens utlånsbok står for nesten 100 prosent av bankens CO2-avtrykk, presiserer Linn Gjesdal.
Kundene må ha plan for grønn omstilling
Banken stiller flere forutsetninger for at kundene skal kunne defineres som bærekraftige. De må blant annet kunne vise til at de har en langsiktig plan med konkrete mål, og at de er tidlig ute med løsninger som reduserer virksomhetens fotavtrykk. De må også kunne dokumentere at de forstår egen risiko og kunne gi konkrete bevis på reduksjon i avtrykk. Et grunnleggende premiss er 100 prosent åpenhet (transparens) om det man gjør.
– Det vi gjør for å nå målene om bærekraftig økonomisk aktivitet skjer ikke på siden av den ordinære oppfølgingen av kundene, men er systematisk integrert i eksisterende strukturer for arbeidsflyt i banken. Det betyr for eksempel at en kunde som har lån på en eiendom må gi opplysninger i nettbanken på om bygningen har gyldig energiattest og hvilken energikarakter bygget har. Dette gir banken et grunnlag for å vite hvor skoen trykker, og sammen med kundene gå i en grønnere retning. Dataene vi samler inn og bearbeider om graden av bærekraft i utlånsporteføljen, legger også grunnlag for utvikling av nye produkter i tråd med EUs taksonomi.
Tilbyr taksonomigrønne lån
I bedriftsmarkedet har Sparebanken Vest allerede introdusert taksonomigrønne lån. De mest energieffektive og grønne prosjektene får bankens beste rente, og fleksible vilkår med hensyn til avdrag og løpetid. Dette gjelder typisk nye bygg med energimerke A eller B, og der de øvrige taksonomikravene er innfridd.
Alle kan bli grønnere!
– Den største delen av porteføljen vil aldri bli taksonomigrønn, men den kan og bør bli grønnere, understreker Linn Gjesdal. – Derfor yter vi også såkalte bærekraftslinkede lån, der hensikten er å stimulere til oppgradering og energi-effektivisering. Rehabilitering som reduserer energibehovet i et bygg med minimum 30 prosent belønnes med gunstigere lånevilkår. Kriterier for dokumentasjon av at dette faktisk blir innfridd blir avtalt i forkant, og følges opp av banken. Dersom energiforbruket ikke reduseres som forutsatt, fører det til skjerping av lånevilkårene. Gulrot og pisk må til for å lykkes med den grønne omstillingen!