BA arbeidskraft 111021

​​Vi trenger all den arbeidskraften vi kan få

Publisert: 11/okt./2021

Arbeidsmarkedet i Norge er i ferd med å normaliseres etter pandemien. Det innebærer også at vi trenger mer arbeidskraft, både norsk og utenlandsk.

I september 2018 skrev jeg et innlegg i BA med tittelen «Kampen hardner til». Kampen jeg siktet handlet om tilgang på arbeidskraft til så vel bygg- og anleggsnæringen som til andre sektorer i samfunnet. Det er med stor grad av lettelse, men også med en viss bekymring, jeg nå konstaterer at vi nå er tilbake der vi var for tre år siden. For i tiden som kommer vil det igjen bli kamp om hoder og hender.

Vel har pandemien ført til et økonomisk tilbakeslag som det i noen næringer kan ta tid å komme over, men trenden i arbeidsmarkedet er entydig og god. Statistisk Sentralbyrå meldte nylig at antallet sysselsatte i landet ved utgangen av mai omtrent var på samme nivå som før store deler av samfunnet ble stengt ned i mars i fjor. Ved utgangen av august var den registrerte ledigheten i Vestland på 2,5 prosent, mens antallet helt eller delvis permitterte utgjorde 1,0 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Nedgangen i antall ledige og permitterte i forhold til samme måned i fjor er markant. Overordnet nærmer vi oss med andre ord en «normal» situasjon i arbeidsmarkedet med lav registrert ledighet og et rikelig tilbud av ledige jobber.

Så vet vi at det i tillegg til dem som NAV har registrert som ledige eller permitterte er en betydelig andel av befolkningen mellom 18 og 67 år som befinner seg helt utenfor arbeidsmarkedet. Tallet på uføre øker fra år til år, spesielt blant de helt unge. Hver av disse har sin spesielle bakgrunn og sykehistorie, men ingen er i tvil om at gruppen i sum utgjør en stor arbeidskraftreserve – dersom forholdene legges til rette for det. 

I artikkelen i 2018 etterlyste jeg statlig finansiering av tiltak for å bringe flere av dem som av ulike grunner faller utenfor, inn på arbeidsmarkedet. Nå har NAV fått midler til dette. I samarbeid med NAV Vestland kunne dermed vi i byggenæringen lokalt på forsommeren tilby 12 personer et kurs over seks uker, hvorav fire med teoretisk opplæring og to med praktisk opplæring ute i en bedrift. At halvparten av deltakerne fikk tilbud om lærekontrakt etter kurset synes vi er svært bra, sett på bakgrunn av at ingen hadde spesielle forutsetninger for en jobb i vår bransje.

Vi er i gang med flere slike kurs, både fordi det gir den enkelte mulighet til et mer meningsfylt liv og fordi næringen trenger flere ansatte. Samtidig fortsetter vi ufortrødent det tradisjonelle arbeidet for å motivere flere unge til å velge videregående opplæring i bygg- og anleggsfagene, og å sørge for at de etter skolegang får lærekontrakt med variert og god opplæring. Målet er å sikre næringen god tilgang på dyktige fagarbeidere. Derfor har vi også kraftig styrket bemanningen i opplæringskontoret Byggopp Vestland, fordi vi ser at kvalifisert oppfølging av unge og lærevillige talenter gir gode resultater. Andre opplæringskontor og store bedrifter med direkteinntak, jobber også godt.

Men – og det er et stort men. Det vi gjør for å rekruttere unge og mer tilårskomne nordmenn til en fremtid i bransjen, er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Entreprenørbedriftene her vest har klart seg bra gjennom pandemien, og ordresituasjonen for mange er ok – spesielt de som satser på prosjekter innen samferdsel. Tilgang på kvalifiserte folk som kan utføre arbeid på byggeplassene oppleves imidlertid som en begrensning. 

Helt siden EU ble utvidet østover i Europa på begynnelsen av 2000-tallet har bygg- og anleggsnæringen vært avhengig av å benytte utenlandsk arbeidskraft. I så måte er vi ikke alene. Tenk bare på landbruket, på hotell og restaurant, på handelsnæringen, på transportnæringen og på helsevesenet – hvor ville vi ha vært hvis vi ikke hadde hatt denne muligheten? Arbeidsinnvandrere og asylanter har ikke tatt jobbene fra nordmenn – de har bidratt med sin kompetanse til å utvikle landet. At mange som kommer hit for å jobbe velger å bosette seg permanent med familie, er også positivt for å dekke næringslivets behov i årene som kommer.    

EØS-avtalen sikrer Norge handel av varer og tjenester tilnærmet uten tollbarrierer med EUs store indre marked. Det har vital betydning for norsk økonomi. Like viktig, mener vi, er adgangen til «sømløs» utveksling av kvalifisert arbeidskraft. Men arbeidsinnvandringen svinger i takt med konjunkturene ute og hjemme. En jobb og tilværelse «mellom bakkar og berg» krever også markedsføring og tydelige politiske signaler om at vi ønsker alle EU/EØS-borgere som kan bidra her i landet velkommen.

Norge trenger EØS-avtalen, næringslivet trenger både markedsadgang til og arbeidskraft fra Europa, gjennom EØS-avtalen - selvfølgelig under ordnede arbeidsforhold. 

Les BA-saken her.