Loft blikket folkens redigert

Løft blikket, folkens!

Publisert: 24/okt./2019

I dette innlegget mimrer Hans Martin Moxnes om Bergensscenarier 2020, og appellerer til langsiktig tenkning og diskusjon om byens videre utvikling.

Noen som husker Bergensscenarier 2020?

Dette var et stor «tenketank» som Bergen Næringsråd med gode samarbeidspartnere dro i gang i 2003. Poenget var å engasjere nær sagt alle som kunne krype og gå i Bergen i utredninger, diskusjoner og tenkning om hva som måtte til for å skape det gode og vekstkraftige bysamfunnet vi ønsket langt der fremme i 2020. Bergensere er ikke tunge å be når de blir avkrevd sine meninger om så vel de store samfunnsspørsmålene som de små og nære hverdagsutfordringene. Men det positive var at man i dette prosjektet klarte å få folk til å tenke langsiktig, og skape et felles fundament om noen viktige premisser og mål for utviklingen av byen. 

De to første fasene av Bergensscenarier 2020 ble ledet av Ole Berrefjord, før Harald Schjelderup i 2006 overtok stafetten og dro prosjektet i mål. Da jobbet jeg også selv med næringspolitikk i Bergen Næringsråd og fikk gleden av å møte mange ulike og interessante personer i givende diskusjoner. Å få ledere og aktivister innen politikk, akademia, næringsliv, offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, fagbevegelse og det mangfoldige organisasjonslivet til å samles rundt en felles agenda var en bragd i seg selv, og enda mer å unngå at diskusjonene bare resulterte i småkjekling. Men de to prosjektlederne var ikke bare myndige, men hadde også de pedagogiske evnene og sosiale antennene som trengtes for å skape god stemning rundt møtebordene.

Et scenario gir et bilde på hvordan fremtiden kan se ut. I Bergensscenarier 2020 var det fra starten helt tydelig at byen 15 – 20 år frem i tid ikke nødvendigvis kom til å skinne som på en vakker sommerdag; utviklingen kunne like gjerne ta retning mot en grå og nitrist regnværsdag, eller noe midt imellom. Bergens styrker og svakheter ble dokumentert, likeså muligheter og trusler.

De to faktorene man etter alt dette arbeidet satt igjen med som avgjørende for at bysamfunnet i 2020 skulle fremstå enda sterkere og bedre, var satsing på kompetanse som grunnlag for nye virksomheter og arbeidsplasser – og på klima og bærekraft. Ja, du leste rett; bevisstheten om klimaendringenes betydning for menneskehetens eksistens og utvikling var allerede den gang meget sterk, også for livsbetingelsene for oss som er bosatt mellom de syv fjell.

Så tror jeg de fleste kan være enige i at klima-bevisstheten dalte i årene som fulgte. Bergensscenarier 2020 hadde dermed litt dårlig «timing», eller var forut for sin tid. Det hadde flere årsaker, både internasjonale og nasjonale. Klimatoppmøtet i København i 2009, som mange hadde store forventninger til, ble en fiasko, og det skulle gå seks år til før man i Paris ble enige om globale mål for utslippsreduksjoner som også er forpliktende for Norge. I vår del av landet traff oljeprisfallet i 2014 på en måte som skjøv klima-saken i bakgrunnen i forhold til utfordringene med å skape nye jobber for de mange tusen som ble ledige over natten.

Men nå, på terskelen til 2020, har arbeidsmarkedet hentet seg inn igjen – og til tross for mye internasjonal uro, er de økonomiske utsiktene for så vel nasjonen som Bergen rimelig gode. Klima og bærekraft er den saken som både bekymrer og engasjerer mest – ikke bare de unge som utålmodig krever mer handling, men også oss godt voksne. Og hvis norske myndigheter skulle bli for passive, holdes vi godt i ørene av et fremoverlent EU som på sektor etter sektor innfører miljø-regulerende bestemmelser vi bare vær så god må følge. Det går fremover skritt for skritt.

Jeg skal ikke kritisere noen av dem som stilte til valg i september, verken i Bergen, Vestland eller andre steder. Tvert imot beundrer jeg alle dem som engasjerer seg politisk, og som i de neste fire årene skal bruke mye av sin tid og energi på å gjøre samfunnet enda litt bedre for alle oss andre. Likevel, jeg savner politikere som evner å tenke fremover og formidle synspunkter på hva vi må gjøre i dag for å kunne overlevere et livs- og bærekraftig samfunn til kommende generasjoner. Det blir ofte for mye krangling om små og uvesentlige ting. Hvis man hele tiden skal «snu kappen etter vinden», blir det ikke resultat av noe.

Kanskje bør vi i Bergen igjen samles til tenkning og diskusjoner rundt scenarier for utviklingen de neste 20 år, for slik å bli enige om noen hovedutfordringer som må løses for at byen da skal oppleves som attraktiv og god for alle? Kanskje bør vi rett og slett løfte blikket, kvinne og mann?    

Les BA saken her:

KURS & ARRANGEMENTER


21
Jan
Anleggslederskolen
· Valkendorfsgaten 8
Detaljer »