Kineserne kommer for a bygge landet Hans Martin Moxnes

Kineserne kommer!

Publisert: 20/nov./2017

Hans Martin Moxnes skriver om de utfordringene som følger av at entreprenørselskaper fra Kina i økende grad leverer anbud og vinner kontrakter i Norge.

Du har sikkert fått det med deg - kineserne kommer. Det er ikke noen overraskelse – det gjør de over hele verden. Kina er verdens mest folkerike nasjon og har snart verdens største økonomi. Kinesere er også en av de raskest økende gruppen turister som kommer til Norge og til Bergen, noe reiselivsnæringen selvsagt setter pris på. Men kineserne kommer ikke bare for å se vår vakre natur, de vil også være med å bygge landet.

I Nord-Trøndelag ble det oppstyr da kinesiske Sichuan Road & Bridge Group leverte lavest anbud på ny bro over Beitstadsundet. Fylkesutvalget prøvde først å utelate kineserne fra anbudskonkurransen, men snudde etter mye press både i og utenfor kulissene. Mye stod på spill. Fiskeriminister Per Sandberg sa rett ut at et nei til Sichuan kunne fått konsekvenser for salget av norsk fisk til det enorme markedet i Kina. Det er neppe særlig smart for lillebror å legge seg for mye ut med storebror.

Bare for å ha sagt det - jeg har ingenting imot kinesere. Kina fremtvinger all mulig interesse og respekt. Med sine 1,4 milliarder innbyggere utgjør de en femdel av jordens befolkning, og er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Mens vi her i nord rotet rundt i steinaldergropa var de allerede en langt fremskreden kulturnasjon.

Bygge kan de også. Under Qín-dynastiet ble byggingen av Den kinesiske mur igangsatt, et byggeprosjekt som med pauser pågikk i 1.800 år. Når Kina nå har blitt en moderne industrinasjon er det derfor ikke unaturlig at store kinesiske entreprenørselskaper har fattet interesse for Norge og norske prosjekter. Ikke minst på Vestlandet står vi foran store oppgaver som skal forbedre infrastrukturen; Sotrasambandet, veg og jernbane mellom Bergen og Voss, fergefri E39 og bybanespor til flere bydeler i Bergen, for å nevne noe.

Bygg- og anleggsbransjen vokser. Utenlandske aktører tar en økende andel av det norske markedet, men våre entreprenører har likevel så langt taklet konkurransen bra. Men, for det er et men. Flere av de utenlandske entreprenørene har tatt med seg en annen holdning til lover og regler for organisering og drift av store prosjekter enn det vi i Norge tar som en selvfølge. Vi reagerer når arbeidsfolk ikke blir behandlet med verdighet og respekt, men det er ikke alltid tilfelle i andre land og kulturer.

Hva har nå dette med anbudene i Norge å gjøre? I byggsektoren er tariffen allmenngjort. Det betyr at bedrifter fra inn- og utland må gi sine medarbeidere omtrent samme lønn og følge omtrent de samme regler, noe som viser seg i beregningene i anbudsfasen. Unntaket er de kriminelle aktørene som vi særlig finner i det private rehabiliterings- og oppussingsmarkedet, som baserer virksomheten på svart arbeid. I anleggssektoren gjelder imidlertid ikke nødvendigvis de samme reglene som i den seriøse delen av byggsektoren. Et av de store spørsmålene er RKL, det vil si dekning av utgifter til reise, kost og losji. For norske og nordiske entreprenører medfører dette betydelige kostnader, men det går greit så lenge alle må følge de samme reglene. Problemet er at mange av de utenlandske entreprenørene som får oppdrag i Norge søker å skli unna disse bestemmelsene. Dermed koster hver arbeider på et anlegg mye mindre, noe som gjør at utlendinger kan legge inn lavere anbud og vinne kontrakter. Konkurransen blir rett og slett urettferdig for de norske entreprenørene.

Når store kontrakter blir vunnet av utenlandske entreprenører har det også andre utfordringer. Mange har med seg høy kompetanse på nyvinnende teknologi, og gjør det meste av arbeidet selv. Norske underentreprenører blir stående igjen på perrongen og skyfler stein. Typisk er Follobanen med en samlet kostnad på nær 30 milliarder kroner, der bare små og lite utviklende dråper av arbeidet har tilfalt norske bedrifter.

Når så Kina gjør sitt inntog med entreprenører som har omsetning på størrelse med et norsk statsbudsjett, er det god grunn til å frykte at vi blir fullstendig utkonkurrert - både prismessig, finansielt og med hensyn til teknologi.

Svaret på disse utfordringene er ikke proteksjonisme, det vil si «smarte» grep for å holde utlendingene unna. Men som nasjon har vi alt å vinne på å få myndighetene til å følge samme tankegang som da oljenæringen ble utviklet, nemlig at det er en forutsetning at norske entreprenører er med når fremtidens løsninger skal bygges. Dette språket skjønner kineserne mer enn entreprenører fra andre deler av verden. Kina har lenge forlangt at de skal ta del i teknologiutvikling som foregår på kinesisk jord. De vil trolig ha få eller ingen problemer med å skjønne at det samme skal gjelde i Norge, og at de må følge de samme lover og regler som norske entreprenører.

Det må vi fortelle dem - og da er de velkommen!

For å se BA-saken klikker du her:


KURS & ARRANGEMENTER


20
Mar
NS 8407 – Basiskurset
· Scandic Neptun Hotel
Detaljer »
09
Mar
Samspillskontrakter
· Clarion Hotel Admiral
Detaljer »