De jaevla ostlendringene ma lykkes Hans Martin Vignett: Hans Martin Moxnes

«Jævla østlendinger»

Publisert: 11/juni/2018

Et dikt av den avdøde lyrikeren Harald Sverdrup har gitt Hans Martin Moxnes inspirasjon til dette innlegget.

Det mest kjente verset i Harald Sverdrups satiriske dikt, «Øvelser i hjemlig diskriminering» fra 1972, er det som handler om «Jævla nordlendinger». Men dikteren tok også for seg «Jævla kontorister», de med «silkefine lanker, feite jobber, gjør ingenting (….) , forbannade Oslo-sniker…». Han observerte med andre ord allerede for snart 50 år siden at fysisk arbeid manglet status i og rundt hovedstaden.

Slik er det dessverre fortsatt; derfor den «sverdrupske» overskriften på dette innlegget. Men la meg slå fast at «Jævla østlendinger» ikke må leses og oppfattes som ondsinnet mot våre landsmenn og -kvinner på den andre siden av Langfjellene. Tittelen er valgt i beste mening - på samme måte som avslutningen på Sverdrups uthenging av alt fra nordlendinger til drosjesjåfører og hippier; «Kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!», vel egentlig ble skrevet i sympati og med kjærlighet til de omtalte.

Hva er så poenget etter denne litterære innledningen? Jo, politikere over hele skalaen fra høyre til venstre er bekymret for at det utdannes for få fagarbeidere til å møte morgendagens behov. Bare til byggenæringen trengs det over 10.000 nye faglærte hvert år i de ulike fagene som inngår i produksjon og oppføring av bygg og anlegg. En statistikk for årets søkning til videregående opplæring i de to største fagene, Bygg- og anleggsteknikk og Elektro, forteller at det på landsbasis er 10.695 søkere til disse fagene. Underveis i utdanningsløpet er erfaringsmessig bortfallet av kandidater likevel så stort at bare rundt halvparten til slutt tar fagbrev. Årsakene til dette er sammensatte, og skal ikke utdypes her. Det er likevel uomtvistet at inntaket av elever må bli vesentlig høyere for å dekke bransjens behov for faglært arbeidskraft. Landet skal fortsatt bygges!

Årets søkerstatistikk avslører imidlertid store geografiske forskjeller i de unges ønske om utdanning for en karriere i byggebransjen. I Oslo, Akershus og Vestfold summerer antallet søkere seg til 2.187, som representerer en andel av befolkningen i disse fylkene på 0,14 prosent. I landet for øvrig er den samme andelen av befolkningen 0,23 prosent, det vil si en forskjell på over 60 prosent! I Oslo alene er andelen så lav som 0,09 prosent.

På konferansen Vestlandske Bygg- og Anleggsdag i fjor reflekterte filosofen Einar Øverenget grundig rundt temaet «Skammen over fysisk arbeid». Årets søkerstatistikk forteller at graden av reservasjon mot å ta en utdanning som innebærer mye og til dels tungt fysisk arbeid er lavest i de minst befolkningstette fylkene, Finnmark og Sogn og Fjordane, og altså suverent størst i Oslo. Selv om det samme fenomenet også gjør seg gjeldende i andre av landets store byer, hevder likevel både Hordaland og Trøndelag seg godt på søkerstatistikken. Litt forenklet er dermed rekrutteringsproblemet i byggenæringen i hovedsak konsentrert til Oslo og to av nabofylkene. Forenklingen overser blant annet den store utfordringen vi i hele landet har med å få flere jenter til å satse på en fremtid i bygg og anlegg.

«Jævla østlendinger» er som sagt velment. De har mye å lære av hvordan vi både her i vest og i «distrikts-Norge» for øvrig arbeider for å skape interesse for alt det spennende som skjer på en byggeplass, og å følge opp dem som starter på en utdanning og blir lærlinger i bransjen. Det gode samarbeidet med seriøse bedrifter om praktisk opplæring er i så henseende helt uvurderlig. At det også finnes eksempler på bedrifter med et lemfeldig forhold til HMS og kvalitet på opplæringen, slik BT nylig rapporterte om fra Hardanger, hører heldigvis til unntakene – men understreker betydningen av at man som lærling også har et kompetent opplæringskontor å forholde seg til.

Lokalt er bedriftene ikke tilfreds med kvaliteten på den teoretiske opplæringen på de videregående skolene. Mange elever kan rett og slett altfor lite når de søker læreplass, spesielt innen det viktige betongfaget. Dette var bakgrunnen for at EBA Vestenfjelske søkte og i fjor fikk konsesjon for etablering av en friskole i Bergen (YBA), spesielt med tanke på opplæring i dette faget. Realisering av dette skoleprosjektet vil blant annet avhenge av den fremtidige strukturen på yrkesfagopplæringen, og om hvilke grep Hordaland fylkeskommune eventuelt tar for å styrke opplæringen i fagene som for entreprenørene er viktigst. Men vi eksporterer gjerne ideen om YBA til den delen av landet som antakelig trenger den mest. Hele byggebransjen er avhengig av at de «jævla østlendingene» lykkes. 

Les BA-saken her: