EBA Vest august 2020 page 2 «High five» på korona-måten. Sofie Øian og Sondre Reed Aasgaard er glade for at de fikk gjennomført og tatt fagprøve i betongfaget. (Foto: EBA Vestenfjelske)

Har bestått korona-prøven – men hva nå?

Publisert: 18/aug./2020

Kjernen i yrkesfagopplæringen er at det fins virksomheter som kan og vil ta imot elever fra videregående skole som lærlinger, skriver Hans Martin Moxnes.

For de fleste nordmenn har korona-epidemien vært en prøvelse. Vi har alle måttet omstille oss for å unngå smitte, men heldigvis har både evne og vilje til å endre vaner og arbeidsmåter vært så stor at de katastrofale dødstallene man fryktet er blitt avverget. Smitteoppblomstringen de siste ukene understreker at faren ikke over ennå. Det vil ta tid før pandemien er historie, men mye taler likevel for at det vil ende bra her i landet. Myndighetene skal ha honnør for at vi ikke har opplevd svenske tilstander.

Også for Sofie Øian og Sondre Reed Aasgaard fra Bergen ble korona-utbruddet en strek i regningen. De har fire år bak seg på skolebenken og som betongfaglærlinger i Veidekke Entreprenør, og har begge gjennomført fagprøve med gode karakterer. Men på grunn av mistanke om Covid-19 måtte de holde seg borte fra arbeidsplassen, E39 Svegatjønn – Rådal, i flere uker da de skulle forberede seg til den fire dager lange prøven. De ble naturligvis stresset av tanken på at det de hadde planlagt ikke kunne gjennomføres. Men Veidekke hadde heldigvis en plan B, og fylkeskommunen stilte også opp for at Sofie og Sondre skulle få tatt sine fagbrev. Oppgaven de fikk bestod i å reise tre vegger med dekke og en drager i front, og at de sammen med resten av arbeidslaget la våtforskaling og støpte en vegg i anleggstunnelen på Hamre med 37 kubikkmeter sement. Nå er de blitt fagarbeidere, og karrieremulighetene er mange. Byggopp har for øvrig med støtte fra fylkeskommunen opprettet egne prøvestasjoner i Bergen og Førde i betong og tømmer.

Sofie har startet på byggingeniør-linjen på Høgskulen på Vestlandet, og Sondre skal kombinere jobb med opplæring som gjør ham kvalifisert for nett-studier i BIM, det vil si digital prosjektering av et bygg eller anlegg. Flinke ungdommer som helt sikkert vil lykkes med sine planer, til glede for seg selv og for byggenæringen.

Historien om Sofie og Sondre er ikke enestående. Hele yrkesfagopplæringen i Norge baserer seg på at private bedrifter og offentlige institusjoner tar inn ungdom fra videregående skole og gir dem den praktiske opplæringen de trenger for å bli gode fagarbeidere; i helsevesenet, industrien og en rekke andre bransjer. Bare på byggeplassene i Vestland er det ca 2.000 lærlinger i de ulike fagene som trengs for å sette opp et bygg eller realisere et samferdselsprosjekt.

Søkningen til yrkesfag øker. I 2019 var andelen blant søkerne til Vg1 i Vestland 51,5 prosent yrkesfag og 48,5 prosent studiespesialisering, mens tilsvarende i år var 54 prosent yrkesfag og 46 prosent studiespesialisering. Denne utviklingen er bra, for vi trenger mange flere fagarbeidere. I fylkeskommunen snakkes det om at de som følge av endringer i læreplanene vil ta et helhetlig ansvar for det fireårige skoleløpet, men glemmer da at kjernen i hele dette skolesystemet er at det fins virksomheter som kan og vil ta imot elever som har fullført to år med teori på skolen. Mangler det læreplasser er elevene ille ute. En halvveis fagutdanning er ikke mye verdt.

I Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg vedtok vi før korona på visse vilkår å garantere læreplass i våre bedrifter for alle elever i Vestland som fullfører to år på videregående i betongfaget. Vi har bransjens største opplæringskontor, som jobber målrettet for både å innfri denne garantien og å skaffe mange nok læreplasser i andre byggfag.

Men det er jammen ikke lett. Det økonomiske tilbakeslaget i kjølvannet av pandemien og oljepris-fallet har ført til kanselleringer eller utsettelser av en rekke prosjekter i privat sektor. Det som gjør utsiktene ekstra alarmerende er at offentlige byggherrer, som Vestland fylkeskommune, også setter bremsene på. Fylkestinget har vedtatt å redusere planlagte investeringer i bygg og anlegg i år med 212 millioner kroner. Det planlegges også vesentlige reduksjoner i de kommende årene. Dette får konsekvenser ikke bare for ansatte, men også for hvor mange lærlinger bedriftene kan ta inn.

Når vi som representerer byggenæringen likevel har vært tilbakeholdne med å «gråte for vår syke mor», skyldes det at mange andre bransjer, blant andre reiselivet og kulturlivet, har vært verre stilt enn vår. For i motsetning til bedrifter som ble tvunget til å stenge ned, har virksomheten på byggeplassene stort sett gått sin gang – takket være effektive tiltak for å hindre spredning av viruset. Ikke bare Sofie og Sondre, men hele bransjen, har bestått korona-prøven med glans.

Men hva nå? Meldingene fra bedriftene er entydige; når private byggherrer ikke evner å gjennomføre sine planer, må ikke det samme skje med offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Dessverre står permitteringer og oppsigelser på agendaen i mange av våre bedrifter. Derfor er vi glade for at regjeringen har utvidet permitteringsperioden til 52 uker for å begrense den økonomiske usikkerheten for de berørte og forhindre kompetanseflukt. Landet skal fortsatt bygges, og konsekvensen av en midlertidig nedkjøling i bygg- og anleggsmarkedet må ikke bli mangel på kompetent arbeidskraft når hjulene igjen begynner å rulle. Erna er både dyktig og klok, og vår innstendige oppfordring til henne er å finne samlende politiske løsninger som både sikrer arbeidsplasser og ikke minst læreplasser i bygg og anlegg.  

Les BA-saken her: