BA 220223 Go Vestland

Go Vestland, go!

Publisert: 23/feb./2022

Takk og pris for at vi i Vestland har klart å etablere en slagkraftig og velfungerende fylkeskommune. Når fylkene på Østlandet nå skal bruke år på å kjøre i revers inn i fremtiden, må vi i vest bruke vår energi, makt og innflytelse for å få gjennomslag for viktige samferdselsprosjekter, skriver Hans Martin Moxnes. 

Av Hans Martin Moxnes, direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Vestenfjelske avdeling

Regionreformen ble ingen suksess. Forarbeidet var dårlig, og den forrige regjeringen klarte aldri å skape oppslutning om prosjektet. At mange av de nye ekteskapene ble gjennomført med tvang, gjorde vondt verre. Fasit er at bare Trøndelag, Agder og Vestland har lykkes med sammenslåingene av fylker, mens situasjonen ellers i landet preges av oppløsning og kaos.

Troms og Finnmark er et kapittel for seg. Finnmarkingene ble overkjørt, og skal med sine 75.000 innbyggere igjen bli eget fylke. Skjønt, de 21.000 som bor i Alta vest i Finnmark kan komme til å bestemme seg for å bli værende i Troms. Å være en del av en fylkeskommune som i folketall blir på størrelse med summen av bydelene Fana og Ytrebygda, er ikke spesielt forlokkende. Blir denne interne separasjonen resultatet, må sentrale myndigheter ta helt spesielle grep for å berge stumpene. Avfolkingen i Øst-Finnmark er dramatisk, ikke minst i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

At Viken fylkeskommune også blir historie er heller ikke uventet. Reisen fra Halden til fjellbygdene i Hallingdal ble ganske enkelt for lang. Hva de tenker på i Vestfold og Telemark, og i Hedmark og Oppland, fremstår imidlertid som ubegripelig. Men hvis også de til slutt til velger å bruke skattebetalernes penger på å gå fra hverandre og gjenoppbygge gamle administrasjoner, får de bare holde på. For oss i vest skaper det muligheter.

Når Vestland har lykkes, skyldes det ikke minst to sterke og besluttsomme kvinner. De to tidligere fylkesordførerne i Sogn og Fjordane og Hordaland, sunnfjordingen Jenny Følling (Sp) og sogningen Anne Gine Hestetun (Ap), gjorde en fremragende innsats for å skape den region-entusiasmen Solberg-regjeringen aldri klarte, og ledet fusjonsprosessen utmerket i mål. Etter valget i 2019 tok radværingen Jon Askeland (Sp) over ledertrøyen; en dyktig og hardtarbeidende politiker med en fremtoning og et vesen som går «rett hjem» fra Sveio i sør til Stryn i nord. At støtteapparatet, med fylkesdirektør Rune Haugsdal i spissen, kontinuerlig er «på ballen», bidrar sterkt til harmonien. Å oppløse Vestland er og blir en glemmesak!

Hvis vi ser bort fra «hybriden» Oslo, vil Vestland etter oppløsningen av Viken være «kongen på haugen» blant fylkeskommunene. Med ca 640.000 innbyggere fordelt på 43 kommuner, og med Bergen som naturlig sentrum, har Vestland en kraft og en stemme som ikke lett lar seg overdøve i kampen om fordeling av fellesskapets midler og goder.

Men det forutsetter at de politikerne velgerne i Vestland har sendt til Stortinget spiller på lag. Senterparti-representanten Erling Sande, valgt fra Sogn og Fjordane, har fått den fremtredende posisjonen som leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen. Han har fått stor oppmerksomhet etter sin uttalelse om å prioritere vedlikehold, rassikring og opprusting av fylkesveier foran store jernbane- og veiprosjekter. I en kommentar til den gjennomføringsplanen Statens vegvesen har lagt frem, nevner Sande eksplisitt fjordkryssing langs E39, blant dem Hordfast, som prosjekter som kan utsettes eller nedskaleres.   

Utspillet har antakelig fått det til å gå kaldt nedover ryggen på fylkespolitikere som i årevis har kjempet for at Vestlandet skal få en hovedfartsåre gjennom landsdelen som sikrer trygg og effektiv transport av folk og gods. I det handlingsprogrammet fylkestinget i Vestland sent i fjor vedtok for bærekraftig næringsutvikling frem mot 2025, blir nettopp de kommende store infrastrukturprosjektene fremhevet som en av forutsetningene for å lykkes med det grønne skiftet. 

I en debatt i Politisk kvarter på NRK fikk Sande et godt råd fra komité-kollega Liv Kari Eskeland (H) fra Hordaland; «det å tenke høyt, skal en være veldig forsiktig med når en sitter som leder av transportkomiteen». Når det tilsynelatende ikke gjorde inntrykk, er det sterkt ønskelig at fylkesordfører Jon Askeland tar en alvorsprat med Sande på telefon.

I denne samtalen håper både vi innen bygg og anlegg og i andre næringer som er avhengige av et tjenlig veinett i og rundt Bergen, at fylkesordføreren også sterkt henstiller Sande om å bidra til å forhindre Statens vegvesens utsettelse av Ringvei øst, inkludert tunnel mellom Vågsbotn og Nordhordlandsbroen, til langt ut på 2030-tallet. Dette prosjektet var det Ap som før regjeringsskiftet i fjor fikk kjempet inn i Nasjonal Transportplan. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård bør bli minnet om det, og vil da forhåpentligvis forstå hvor viktig det er å komme i gang så snart som overhodet mulig – i hvert fall når beskjeden kommer fra en fremtredende representant for regjeringskameraten Sp.

Typisk nok har Erling Sande fått klapp på skulderen for sin frittalenhet av lederskribenten i Aftenposten. Problemet er at man i og rundt Oslo bryr seg fint lite om verken rassikring, elendige fylkesveier eller store, nye veiprosjekter i distriktene. Det er en kamp vi fra «provinsen» må føre på egen hånd. Med det makt-vakuumet som oppstår hvis praktisk talt hele Østlandet blir opptatt med å skille seg fra hverandre, har velfungerende fylkeskommuner en unik mulighet til å oppnå politiske gjennomslag. Go Vestland, go!   

Les innlegget i BA her.