Jeanett Engen og Karen Fossheim Opplæringskonsulentene Jeanett Engen og Karen Nikoline Fossheim skal gjennom sitt arbeid i Byggopp Vestland bidra til at enda flere jenter gjør som de har gjort – tar utdannelse som gir grunnlag for en karriere i bygg- og anleggsbransjen. (Foto: Byggopp Vestland)

Endelig kommer jentene!

Publisert: 20/sep./2022

Et hovedproblem for bygg- og anleggsnæringen har vært at den praktisk talt bare har bestått av menn. Men nå kommer endelig jentene, og flere skal det bli.

Vignett: Hans Martin Moxnes

Bygg og anlegg er den største fastlandsnæringen i Norge med ca 260.000 ansatte og en årlig omsetning på ca 650 milliarder kroner. Bransjen har mange utfordringer, og den vi over tid har slitt mest med er at vi stort sett bare har rekruttert fra den ene halvparten av befolkningen, den mannlige.

At det har vært slik kan vi kanskje takke mest oss selv for. For høy testosteron-faktor i mange bedrifter har gitt bransjen et omdømme som ikke har appellert til jenter som har vurdert de mange interessante fagene vi tilbyr. Dermed har vi ikke gjort det godt nok i konkurransen om mange som kunne blitt dyktige fagarbeidere eller ingeniører. Det har vært jobbet mye med å endre holdninger og atferd for å snu utviklingen, noe vi til dels har lykkes med, men resultatene har likevel latt vente på seg. 

Kvinner har lenge gjort seg mer gjeldende i tradisjonelt mannsdominerte yrker som krever høyere utdanning, mens det inntil nylig har vært liten endring i yrker som baserer seg på yrkesfaglig opplæring. Men nå skjer det noe spennende og svært gledelig!

For ser vi på søkertallene til videregående opplæring var det på landsbasis i år 40,6 prosent flere jenter som hadde vg1 Bygg- og anleggsteknikk som ett av tre prioriterte valg enn i 2020. I Vestland var veksten enda høyere, 45,5 prosent! Som andel av samlet søkermasse til denne utdanningen utgjorde jentene 10,9 prosent på landsbasis og 13,4 prosent i Vestland. 

I de fleste av byggfagene går elevene to år på videregående før de fortsetter utdanningen som lærlinger i en bedrift. Læretiden er som regel to år før man kan avlegge fagprøve og ta jobb som fagarbeider. Byggopp er et av et det største av opplæringskontorene i bransjen i Vestland med ansvar for nærmere 500 lærlinger. 11 prosent av disse er nå jenter, og vi satser målrettet på å øke denne andelen vesentlig i årene som kommer.

Blant det viktigste vi gjør for å utvide rekrutteringsgrunnlaget er at vi nylig ansatte to kvinner som opplæringskonsulenter på Byggopps kontorer i Bergen og Førde. Karen Nikoline Fossheim (31) er utdannet tømrer og Jeanette Engen (30) i fjell- og bergverksfaget. Etter læretid og praksis har de begge gått videre på teknisk fagskole i sine fag og blitt ingeniører. De har gjort sine erfaringer med det å være én av få kvinner på sine arbeidsplasser, men har ikke sett det som en hindring. 

Jeanett sier følgende: «Den motstanden eg har møtt føler eg at har styrka meg som person og gitt meg endå meir lyst på å vise mannfolka at vi damene vi klarer det vi også - kanskje til og med endå betre enn dei!». Karen følger opp med å uttale at; «Ingenting kommer av seg selv, det har jeg erfart. Det gjelder å prestere og holde fokus på jobben sin, og legge vekk all annen irrelevant støy.»

De er begge svært motivert for å jobbe med lærlingene gjennom læretiden, og å motivere unge som skal velge utdanning til å satse på bygg og anlegg. Som kvinner får de et særlig ansvar for å sikre at jenter etter skolegang får læreplass i bedrifter som legger forholdene like godt til rette for dem som for guttene. 

Det er gjort lite forskning på hva som får kvinner til å satse på utdanning og arbeid i bransjer som domineres av menn, og hvilken betydning dette har for arbeidsmiljøet. Men i masteroppgaven «Jeg har tatt av meg silkehanskene», skrevet av Nancy Jonassen ved Universitetet i Agder i 2014, ble fire kvinner i ulike produksjonsbedrifter intervjuet om sine erfaringer som eneste kvinne på sine avdelinger i typisk mannsdominerte bransjer. Her kom det blant annet frem at kvinner som jobber på disse arbeidsplassene også påvirker det sosiale miljøet. Kvinnenes inntog fører til et «hyggeligere» og mer sosialt arbeidsmiljø med større fokus på trivsel. Mennene på arbeidsplassene ser også ut til å trives med å få kvinnelige kollegaer, og syntes endringer i det sosiale, og i deres egen atferd som følge av dette, er positive ting. Også mennenes kjønnsrolle og identitet endres, da de må forholde seg til et «nytt» sosialt miljø. De fire kvinnene som ble intervjuet ga uttrykk for at de trives svært godt, og føler tilhørighet til arbeidsplassen. De uttalte at de føler seg satt pris på og ivaretatt, og har forventninger til at arbeidsplassen vil legge til rette forholdene for dem om det blir nødvendig. Det påhviler dermed både toppledere og mellomledere et stort ansvar for å organisere virksomhet og drift på en måte som hensyntar ønsker og behov hos begge kjønn.  

De to nye opplæringskonsulentene i Byggopp Vestland kan med bakgrunn i den veien de har gått i et mannsdominert yrke trygt kalles rollemodeller. Strategien for å rekruttere et høyere antall jenter til bransjen er å utvikle flere slike modeller. I hvert semester vil jenter som går i lære i en Byggopp-bedrift bli invitert til dagskonferanser i Bergen og Førde hvor de både skal utveksle erfaringer og drøfte hvordan de kan bidra til at flere jenter velger som dem, for eksempel i form av presentasjoner på ungdomsskolene og på utdanningsmesser. Bygg og anlegg vil trenge mange nye gode hoder og flittige hender i årene som kommer – både kvinner og menn. 

Last ned BA-artikkelen her eller les artikkelen på BA.no.