Det lykkelige valget av karriere Hans Martin Moxnes Vignett: Hans Martin Moxnes

Det lykkelige valg!

Publisert: 26/feb./2018

Hans Martin Moxnes er opptatt av at elever i 10. klasse ikke gjør sine valg av videregående opplæring basert på fordommer.

I 1913 skrev Nils Kjær «Det lykkelige valg». Denne klassiske komedien er en satire over politikere og datidens politiske spørsmål. I et av sine første utspill som kunnskaps- og integreringsminister er Jan Tore Sanner også opptatt av «lykkelige valg». Da handler det om det valget ca 70.000 norske ungdommer innen 1. mars må gjøre når de skal bestemme seg for hva slags videregående opplæring de skal satse på fra høsten av.

Noen av disse har helt sikkert en veldig klar oppfatning av eller drøm om hva de skal satse på her i livet, og søker de skolene og de linjene på videregående som passer for nettopp denne karriereveien. På ungdomsskolen får de gjerne råd fra en rådgiver, eller så lytter de til hva foreldre eller eldre søsken mener er best før de sender sine søknader.

Men tenk selv tilbake på den gangen du var 15 år og skulle gjøre det samme valget. Jeg vil tro mange, kanskje de fleste, vil si seg enig i at det neimen ikke var helt enkelt. At det nå er blitt enda vanskeligere å bestemme seg har ikke bare sin forklaring i at tilbudene på videregående skole er blitt flere og spissere. Det skyldes også at det som for et flertall av elevene tidligere var det mest selvfølgelige og naturlige valget, nemlig en yrkesfaglig studieretning, i dag blir møtt med fordommer som både er tankevekkende og skremmende. Hvorfor det er blitt slik kan man selvsagt filosofere over og finne forklaringer på. Vi som representerer bygg- og anleggsbransjen, og som jobber vettet av oss for at bedriftene skal få tilstrekkelig tilgang på ungdom som kan bli gode fagarbeidere, kan imidlertid ikke slå oss til ro med at «slik er det bare».

Derfor var det befriende at kunnskapsministeren i et innlegg i Aftenposten nylig slo fast at «regjeringen mener at et fagbrev er like viktig for Norge som en mastergrad». Som kommunalminister opplevde Sanner ofte at det stormet rundt ham, men for dette synspunktet møter han ikke kritikk fra opposisjonen. Også for Jonas Gahr Støre har oppvurdering av fagutdannelse lenge vært en kjepphest.

Jan Tore Sanner nøyer seg ikke med en programerklæring, men vil også kjempe aktivt mot fordommene. Med referanse til en skrivekonkurranse blant unge lesere i samme avis, skriver kunnskapsministeren: «Vi skal ikke ha rådgivere som sier at du har for gode karakterer til å velge yrkesfag, slik eleven Svein Emil Janson (17) forteller». Sanner angriper også de holdningene som ligger til grunn når noen som velger yrkesfag opplever at venner blir skuffet fordi de ikke heller søkte på studieforberedende. «Og ingen skal sitte med følelsen at folk tror du er dum fordi du har valgt yrkesfag», skriver ministeren.

I dette innlegget henvendte Sanner seg direkte til de unge leserne, men jeg synes det er minst like viktig å nå alle voksne som direkte eller indirekte kan påvirke de unges valg med de argumentene han fremholder for å satse på yrkesfag: «Du kommer deg tidlig ut i arbeid, mange slipper studielån, du får lære deg et fag, lønnen er ofte bra, og du har mulighet til å starte din egen bedrift hvis du står på skikkelig.» Det siste argumentet han trekker frem er ikke minst viktig: «Med et fagbrev ligger også veien åpen for videre utdanning, for eksempel på en fagskole hvis du ønsker det». Her kan jeg legge til at mulighetene for en tømrer eller betongfagarbeider til å gå videre og ta ingeniør-utdannelse på en høgskole eller NTNU også er gode, og blir benyttet av mange. Den erfaringen man tar med seg fra praktisk arbeid på en byggeplass kan i så måte være uvurderlig.

Foreldre og besteforeldre flest ønsker det beste for sine barn og barnebarn. Det er ikke vi som skal ta valget av videregående utdanning for våre etterkommere, men med vår omsorg både kan og bør vi ta del i prosessen på en måte som bidrar til større innsikt, forståelse og trygghet hos han eller hun som ved sitt valg legger rammer for sin fremtid. Vi kan for eksempel fortelle om hvor myndighetene mener det vil være størst behov for arbeidskraft i årene som kommer. Fremtidige jobbmuligheter bør veie tungt når de unge skal bestemme seg for en karrierevei, og NAVs store bedriftsundersøkelse viser at det vil være en betydelig mangel på sykepleiere og andre helsefagarbeidere, programutviklere, og ikke minst til fagene innen bygg og anlegg.

Lykkelige valg skaper lykkelige mennesker!

 Les BA-saken her: