BA jan 2022 Endelig debatt

Det koster å holde hjulene i gang

Publisert: 20/jan./2022

Bygg- og anleggsnæringen har på bemerkelsesverdig vis klart å opprettholde høy aktivitet under pandemien. Men det koster å holde hjulene i gang, skriver Hans Martin Moxnes i BA.

De ansatte i helse- og omsorgstjenesten landet rundt har fått velfortjent hyllest for sin innsats under pandemien. Måten de har taklet til dels ekstreme utfordringer i arbeidet med å behandle syke, begrense smittespredning og i gjennomføringen av vaksinasjonsprogrammene, har vært svært viktig for Norges høye plassering på rangeringen det amerikanske analysebyrået Bloomberg gjør av pandemihåndtering i verden, Covid Resilience Ranking.

Men når vi nå, to år etter at det livstruende viruset spredte seg til vår del av verden, vender blikket mot det som har skjedd i andre sektorer i samfunnet, er det også grunn til å føle stolthet. En rekke bransjer har tross betydelige restriksjoner klart å opprettholde aktiviteten, og på den måten bidratt til å gjenskape vekst i økonomien og trygge vår felles velferd. Bygg og anlegg, vår største fastlandsnæring målt i verdiskaping og nest størst med hensyn til sysselsetting, er intet unntak. Men det har kostet å holde hjulene i gang, ikke bare økonomisk, men kanskje vel så mye i form av ulike menneskelige belastninger. Hvilken effekt denne slitasjen kan få på lengre sikt er det ennå for tidlig å si noe sikkert om.    

På de store byggeplassene ferdes det mange mennesker. Folk fra ulike fag er vant til samarbeide og gi hverandre rom å få ferdigstilt bygninger og anlegg innenfor knappe frister. Men å holde minst en meters avstand i alle situasjoner er ikke alltid lett. Det krever selvdisiplin. Det samme gjelder strenge krav til vask og hygiene, ikke bare av hender, men også av alt verktøy og utstyr som benyttes i løpet av en arbeidsdag. Disiplin er også stikkordet for hvordan den enkelte i et arbeidslag må opptre i garderober og spiserom på brakka.

At det likevel har forekommet smitteutbrudd på byggeplasser sier seg nesten selv. Men med Byggenæringens Landsforening sin smittevernveileder i hånd, har vi greid, så langt, å begrense utbruddene. I februar i fjor var situasjon så kritisk at vi nær opplevde full nedstengning av alle større byggeplasser i og rundt Bergen. Takket være konstruktiv dialog mellom bransjen og lokale myndigheter, lyktes man både med å få kontroll på utbruddet og å få på plass et forskriftsregelverk som senere dannet grunnlag for en nasjonal Covid-19-standard for næringen. Alle de seriøse aktørene forholder seg til fastsatte regler og anbefalinger, noe som også viser verdien av et organisert arbeidsliv. Men fremfor alt bidrar det til en ramme av trygghet for alle som har sitt arbeid på en byggeplass.

Som helsearbeidere og lærere, må en bygningsarbeider være fysisk til stede for å produsere. Det samme gjelder lærlingen som får opplæring i sitt fag. Sett på bakgrunn av smittens aggressive spredning i andre deler av samfunnslivet, er det på mange måter bemerkelsesverdig at det har latt seg gjøre å holde hjulene i gang. Men det koster. Våre medlemsbedrifter melder om et økende sykefravær, ikke bare som direkte følge av korona, men også fordi folk begynner å bli slitne.   

Pandemien presser også lønnsomheten i en bransje med generelt lave marginer. I mange prosjekter er tendensen at forbruket av timeverk overstiger kalkylene, ikke bare fordi flere blir syke, men også på grunn av fastsatte restriksjoner. Når deler av prosjektledelsen må styre virksomheten fra sitt hjemmekontor istedenfor å ta beslutninger på byggeplassen, resulterer det ofte i et effektivitetstap entreprenøren eller byggmesteren selv må ta. Det samme gjelder når det oppstår forsinkelser i leveranser av materiell og utstyr som er avgjørende for fremdriften i et prosjekt.

Et godt samarbeid mellom byggherre og utførende entreprenør er nøkkelen til realisering av vellykkede byggerier. Fortsatt er det enkelte offentlige og private oppdragsgivere som ser bort i fra at vi fortatt er midt inne i en pandemi. Når det i en kontraktsforhandling ikke aksepteres andre forbehold knyttet til ferdigstillelse og overlevering enn innreiserestriksjoner for utenlandsk arbeidskraft, blir entreprenøren stående sjakk matt. Skal man påta seg all annen risiko for forsinkelser og godta byggherrens strenge krav, eller si fra seg oppdraget – med de konsekvenser det har for sysselsetting i egen bedrift og hos underleverandører? 

Når pandemien en gang tar slutt skal det trekkes lærdommer – på godt og på vondt. Som på de fleste andre områder i samfunnet vil vi i bygg og anlegg høste gevinst av digitale plattformer for kommunikasjon, ikke minst som alternativ til klimauvennlige reiser og transport. Vi kommer selvsagt også til å videreføre smitteverntiltak som kan redusere det normale sykefraværet. Men at disse og andre positive erfaringer har vært dyrekjøpte, kan ikke stikkes under en stol.

Bygg- og anleggsnæringen nyter ikke godt av statlige støtteordninger, og vi forventer heller ikke applaus for vår innsats under pandemien. Men send gjerne en vennlig tanke til de tusener som hver dag «holder fortet» på byggeplassene. Det koster å holde hjulene i gang.

Les BA-saken her.

BA jan 2022 Endelig