BA arbeidsledigheten er mulig a bekjempe

Arbeidsledigheten kan bekjempes

Publisert: 02/juni/2020

Norge går mot rekordhøy arbeidsledighet – også etter korona. En massiv offentlig satsing på bygg og anlegg kan gjøre NAV-køen kortere, skriver Hans Martin Moxnes.

En ulykke kommer sjelden alene, sier ordtaket. Med andre ord; når noe går galt kan man regne med at enda mer vil gå galt. Det er på denne bakgrunn lett å tenke at dersom vi i Norge ikke først var blitt rammet av korona-viruset, så ville heller ikke norske bedrifter blitt skadelidende. Men så enkelt er det ikke. Og dessverre er det slik at den økonomiske krisen ikke vil være over når spredningen av covid-19 kommer under kontroll. Konsekvensene av den kraftige nedturen vil for mange norske familier bli langt tøffere og mer inngripende enn et par uker i hjemmekarantene eller forbudet mot påskefeiring på hytta.

For parallelt med korona-utbruddet falt oljeprisen som en stein, ikke bare som følge av at virusfrykten har lammet aktivitet i næringslivet verden over, men mest på grunn av priskrigen mellom de største oljeproduserende landene i verden. Oljeprisen har kommet seg noe, men utsikten til tidligere nivåer er små. Dette tvinger oljeselskapene til å kutte kostnader for å opprettholde lønnsom drift. Equinor skal for eksempel spare 30 milliarder kroner, noe som rammer leverandørselskapene svært hardt. Det som gjør situasjonen ekstra bekymringsfull er at også tradisjonell eksportrettet industri nå opplever sviktende etterspørsel fordi økonomien i Europa og i store deler av verden smelter ned.

Her i Hordaland vil ledighetskøene hos NAV trolig bli ekstra lange. Av de vel 262.000 personene som ved inngangen til 2020 var registrert i sysselsettingsstatistikken, jobber relativt flere enn i landet ellers i bedrifter relatert til olje og til annen industri, for eksempel aluminium. For ansatte i slike virksomheter vil krisen på ingen måte være over når pandemien er bekjempet.

Storting og regjering har så langt vedtatt kraftfulle tiltak for å bøte på de akutte problemene som har fulgt i koronaens kjølvann, med blant annet statlige lånegarantier, lettelser i permitteringsregelverket og kontantstøtte til bedrifter som helt eller delvis har måttet stenge driften. Forhåpentligvis har dette vært tilstrekkelig som bidrag til at frisører, tannleger og hoteller kan fortsette når hverdagen nå begynner å bli normal igjen.

Ansatte i offentlig sektor har trygge jobber og har liten grunn til å bekymre seg for økonomien. Det er privat sektor som lider, og som vil gjøre det lenge. Et lyspunkt i et ellers meget dystert bilde er bygg- og anleggsnæringen. De rapportene vi i EBA Vestenfjelske har innhentet fra våre medlemsbedrifter tyder på at de fleste så langt har klart å opprettholde tilnærmet normal drift, også når virksomheten ledes av folk på hjemmekontor. Faktisk tyder også mye på at strenge smitteverntiltak på byggeplassene gjør sykefraværet mindre enn normalt.

Men skal denne næringen, som i Hordaland sysselsetter ca 23.000 personer, komme gjennom krisen, er vi helt avhengige av en offentlig sektor som fungerer. Vi får foruroligende meldinger om at plan- og byggesaksbehandling i flere kommuner har gått i «dvale» etter korona-utbruddet. Vår innstendige oppfordring til alle offentlige etater som er involvert i behandling og godkjenning av planlagte prosjekter, er at innsatsen på dette området gires kraftig opp. Det verken næringen eller samfunnet trenger nå er byråkratiske forsinkelser. Da risikerer vi at også mange innen bygg og anlegg etter hvert må melde seg hos NAV.

EBA Vestenfjelske har sammen med de andre organisasjonene i byggenæringen lokalt sendt brev til kommunene i Vestland hvor vi blant annet understreker behovet for en smidig byggesaksbehandling. Vi mener også at de betydelige ekstra-bevilgningene til kommunene må benyttes på en måte som skaper aktivitet i næringslivet, i form av mer asfalt på veiene og oppussing av skoler og sykehjem. De opprinnelige budsjettene for 2020 i mange fylkeskommuner og kommuner indikerte reduksjon i bevilgninger til vedlikehold, men nå bør man i det minste gjennomføre nødvendige reparasjoner og vedlikehold i samme omfang som i fjor.

Disse tiltakene vil kunne bidra til å stabilisere aktiviteten og sysselsettingen innen bygg og anlegg, men heller ikke mer. Skal myndighetene møte en forventet arbeidsledighet på opp mot 10 prosent også etter at koronasmitten er kommet under kontroll, kreves langt sterkere medisin.

Regjeringen varslet ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett at den er innstilt på flere tiltak og «pakker» for å motvirke langvarig høy arbeidsledighet i Norge. Omstilling til bærekraftig energiproduksjon vil på sikt kunne skape mange nye arbeidsplasser, og det er viktig at staten stimulerer til dette. Men for en ingeniør eller fagarbeider innen olje og gass eller annen industri som til høsten står uten arbeid, vil utsiktene til en jobb med havvind eller lagring av CO2 noen år frem i tid være til liten hjelp.

Innenfor bygg og anlegg står imidlertid oppgavene i kø – dersom myndighetene vil. Da finanskrisen slo inn for vel ti år siden satset Stoltenberg-regjeringen med stort hell på å få planlagte offentlige bygg ut av skuffene og i produksjon, blant annet Gulating- og Odontologibygget i Bergen. Prosjektene ga umiddelbart arbeid til mange, og dermed også positive ringvirkninger for sysselsetting og aktivitet i næringslivet for øvrig. Dette er med andre ord en strategi som beviselig virker, og som Erna og hennes mannskap kan dra nytte av.

En massiv satsing på offentlige bygg og anlegg vil ikke løse alle problemer i arbeidsmarkedet, men vil kunne forhindre at mange tusen går ledige lenge. Folk kommer i arbeid og samfunnet får løst påtrengende oppgaver. 

Les BA-saken her: