BA Vi mangler arbeidsfolk 210422

Arbeidskraften - en kraftig hodepine

Publisert: 22/april/2022

Arbeidskraftreserven er brukt opp. Hver kvinne og mann må til pumpene, skriver Hans Martin Moxnes.

Av: Hans Martin Moxnes, direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA); Vestenfjelske avdeling

Her om dagen var jeg opp i Trønderland for å delta på og holde et foredrag under EBA Vestenfjelske sin søsterforening sitt årsmøte. Jeg hadde forberedt et omfattende foredrag, i og med at jeg endelig fikk slippe til i min fødeby. 

Det kan fort være en foredragsholders store skrekk å være siste foredragsholder for dagen. Ikke bare sitter folk ytterst på stolen og vil komme seg hjem, men de foran deg på foredragslista kan fort være såpass udisiplinerte og taletrengte at tiden blir spist opp. Og det var nettopp det som skjedde, hvor særlig skravla til en nordlending, tidligere statsråd, nå i arbeidsgiversystemet, gikk og gikk. Tiden løp og min tilmålte tid gikk nedover etter hvert som klokka tikket fremover. 20 minutter – 19 – 18 – 17, til slutt var det bare tre-fire minutter igjen da jeg endelig slapp til. Jeg hadde forlengst lukket PCen, var våt av svette under armene og prøvde desperat å finne på noe smart å si, helt utenfor manuset jeg hadde jobbet så lenge med. 

Begge de to foregående hadde som tema mye om det de mente og trodde kom fremover - altså slik og slik og vi må tilpasse oss slik og slik. Plutselig slo tanken meg; er det noe poeng i det da? Er det noe de tre siste årene med corona, energikrise og Ukrainakrig har lært oss, så er det at virkeligheten overgår fantasien, og at svært få av oss er egnet til å spå om fremtiden. Så det var det jeg endte med å si på mine korte minutter; at man egentlig kunne ta disse fremtidsvyene/strategiene som var presentert og tørke seg en viss plass med dem. Det var kanskje ikke helt det jeg sa, men slik hadde i alle fall trønderne i salen oppfattet det, fikk jeg vite under den påfølgende årsmøtemiddagen, og til stor jubel. 

Så med dette i mente, skal jeg prøve å si noe om en av de største utfordringene Norge står ovenfor i årene som kommer – arbeidskraft.

Norges Bank sin siste undersøkelse basert på intervjuer med bedriftsledere over hele landet bekrefter at det verken er sluttfasen til pandemien, økonomi eller faren for at IT-systemene blir hacket som får dem til å ligge våken om natten. Den største bekymringen er mangel på folk. Over halvparten av bedriftene melder de har kapasitetsbegrensninger på virksomheten. Driften halter på grunn av mangel på arbeidskraft, mangel på innsatsvarer og utfordringer knyttet til logistikk.

Fra 2008 til 2019 økte sysselsettingen her i landet blant personer fra 20 – 66 år med 189.000. I samme periode ble det vel 33.000 færre nordmenn å se på norske arbeidsplasser. Hele økningen – og vel så det – var det med andre ord folk fra utlandet som stod for. De har enten bosatt seg her i landet eller jobber på korttidsopphold. Blant disse utgjør arbeidssøkende fra EU-land i Øst-Europa den største gruppen. 

Den registrerte ledigheten i Norge var rekordlav i 2019. Så økte den da landet året etter ble stengt ned under pandemien, men er nå tilbake på samme lave nivå. Ved utgangen av februar var 64.400 personer registrert som helt ledige hos NAV. Det utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Tar man med delvis ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, var det 119.400 arbeidssøkere i Norge (4,2 prosent). Reiseliv og transport er bransjene med høyest ledighet, men ledigheten falt i februar og ventes å gå ytterligere ned som følge av at Covid-19 restriksjonene nå er borte.

Samtidig ble det på arbeidsplassen.no (NAV) bare fra midten av desember til utgangen av januar registrert 70.100 nye ledige stillinger. Totalt var det ved utgangen av året om lag 500.000 (!) ledige jobber i kongeriket!

Norge er med andre ord et Mekka for alle som vil ha seg jobb. Vi trenger flere hoder og hender i nær sagt alle sektorer og bransjer, ikke minst innen helse og omsorg, samt i bygg og anlegg. Det kan på denne bakgrunn virke som et mysterium at noen fortsatt er ledige. Forklaringen er i noen grad geografiske forskjeller mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, men i all hovedsak mangel på rett kompetanse blant dem som søker jobb. 

Å kvalifisere så vel unge som mer tilårskomne for et mer krevende arbeidsmarked er en stor og sammensatt utfordring. Men oppgaven er ikke helt håpløs. Et eksempel er kurs vi i byggenæringen lokalt gjennomfører sammen med NAV, der folk uten jobb får en mulighet til å ta fagopplæring i en bedrift. Å utvide ungdomsretten til videregående opplæring til i prinsippet å gjelde alle, uavhengig av alder, kan virke i samme retning. Samtidig vil også en endring av aldersgrensen for rett til uttak av pensjon, det vil si fra 62 år til 63 eller 64 år, kunne ha positiv effekt for balansen mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. 

Slike tiltak vil likevel ikke være tilstrekkelige for at ledere i offentlig og privat sektor blir kvitt sin største hodepine. Vi er med våre 5,4 millioner innbyggere for få til å løse de enorme oppgavene landet står foran. Statistisk Sentralbyrå har beregnet en underdekning på 150.000 fagarbeidere i 2030. Dette vil kunne få svært negativ betydning, også for vår evne til å gjennomføre det grønne skiftet.

Norge vil med andre ord fortsatt være helt avhengig av god tilgang på arbeidskraft fra utlandet, så vel pendlere som folk som vil slå seg ned permanent. Med vårt relativt høye lønnsnivå og gode velferdsordninger, samt vår politiske stabilitet, vakre natur og et utdanningssystem med høy kvalitet, har vi etter vår egen oppfatning mye å tilby de som vurderer en ny tilværelse. Men det er åpenbart ikke nok for å trekke arbeidskraft opp til vårt kalde nord. Den tidligere store interessen blant særlig øst-europeiske arbeidstakere for å jobbe i en av Europas utkanter har kjølnet betraktelig de siste årene.  Regjeringens forslag om både begrensinger og geografisk forbud mot innleie vil føre til at enda færre gidder å trekke nordover.

Mangel på innsatsvarer og gode transportløsninger har vært og er åpenbare utfordringer for store deler av næringslivet, først relatert til pandemien, og nå til krigen i Ukraina. Den dagen det blir fred i Ukraina vil enorme menneskelige og økonomiske ressurser kanaliseres til gjenoppbygging der, og enda færre komme hit.

Vi lever i en spesiell tid med kriser som omkranser oss uansett hvor vi vender blikket. Regjeringen må evne å se lenger enn disse. Mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge, er en større og mer langvarig hodepine. Uten nok arbeidskraft stopper Norge opp.

Les BA-artikkelen her.