BA 220325 Yrkesfag

..and the winner is – Yrkesfag!

Publisert: 25/mars/2022

Mange, både unge og eldre, gleder seg til Melodi Grand Prix. Men blant årets 10. klassinger er det allerede kåret en vinner, skriver Hans Martin Moxnes.

Vignett: Hans Martin Moxnes

«Hva skal jeg bli når jeg blir stor?» Det spørsmålet har 74.496 elever i 10. klasse over hele landet denne vinteren tatt stilling til gjennom sine søknader om videregående opplæring. Hovedkonklusjonen fra Utdanningsdirektoratet er at det i år er 2.300 flere søkere til Vg1 yrkesfag enn til studieforberedende utdanningsprogrammer. Dessuten at flere jenter søker seg til de mest typiske guttedominerte utdanningsprogrammene, bygg- og anleggsteknikk og teknologi og industrifag.

Som leder i en bransjeorganisasjon som har rekruttering av faglært arbeidskraft som sin aller viktigste oppgave, er dette søt musikk i ørene – som en fengende Grand Prix-låt! Ja, til den kunne vi også ha danset på bordene i pur glede. For tallene viser at det årelange arbeidet både vi og svært mange andre har lagt ned for å fremme yrkesfagene, gir resultater. Her inkluderer jeg både tidligere og nåværende regjering, og myndigheter på fylkeskommunalt nivå. Samarbeidet om å kunne tilby videregående opplæring i by og bygd som svarer på behovene til næringslivet og offentlige virksomheter fungerer godt – og slik må det fortsette.  

For også i Vestland fortsetter fremgangen for yrkesfag. I år er det 56 prosent av elevene som skal begynne på videregående skole som ønsker yrkesfaglig utdannelse, mot 54,4 prosent i fjor. Spesielt gledelig er det å registrere at også stadig flere i og rundt Bergen går denne veien. Her har 47 prosent av ungdommene yrkesfag som sitt primære ønske. I Oslo har til sammenligning bare 28 prosent av elevene søkt yrkesfag. 

Dette forteller at vi her langt på vei har klart å knekke myten om at yrkesfag ikke er «fint» nok. Den tid er forhåpentligvis også forbi at en elev med gode karakterer av sin rådgiver blir fortalt at hun eller han er for «flink» til å velge yrkesfag. Vi har klart å formidle at med et fagbrev i hånden åpner det seg svært mange muligheter – også for senere utdannelse på høyskole eller universitet, som en god arbeidsgiver gjerne er med på å finansiere.  

I Vestland er det i år utdanning innen teknologi og industrifag, elektro og datateknologi, og naturbruk som øker mest i popularitet, mens bygg- og anleggsteknikk har en liten nedgang i forhold til fjorårets rekordtall. Dette vil imidlertid jevne seg ut frem mot det endelige opptaket, fordi naturligvis ikke alle vil få oppfylt sine primære ønsker. Fylkeskommunen har etter første søknadsrunde 90 ledige skoleplasser i bygg- og anleggsfagene, mens både teknologi og industrifag, og elektro og datateknologi, i år har langt flere søkere enn det er kapasitet til på skolene.

Den ulempen noen ser med yrkesfag er usikkerhet knyttet til læreplass. For en ungdom som etter avsluttet skolegang ikke finner en virksomhet som kan gi den påfølgende praktiske opplæringen, er det frustrerende å måtte vente på at denne muligheten byr seg. Lediggang er roten til alt ondt – og har antakelig vært medvirkende til at mange «fornuftige» og trygghetsorienterte jenter tradisjonelt har valgt studiespesialisering fremfor yrkesfag på videregående. 

Det gjøres mye for å øke tilgangen på læreplasser i alle yrkesfag – men statistikken forteller at det dessverre ikke gjøres nok. I enkelte fag er misforholdet mellom tilbud og etterspørsel av lærlinger fortsatt skrikende stort. 

Fagene som inngår i bygg- og anleggsteknikk fremhever seg på denne statistikken – i positiv forstand. For oss som har ansvar for bransjens opplæringskontorer og til daglig har kontakt med store og mindre entreprenørbedrifter og byggmestre og andre fag, er nemlig situasjonen at de ikke får mange nok lærevillige ungdommer ut på byggeplassene. Derfor jobbes det i tillegg intensivt og godt, blant annet i samarbeid med NAV, med å få mennesker med noen flere år på baken til å satse på opplæring og karriere i bygg og anlegg. Bedriftene vet at den beste veien for å sikre tilstrekkelig rekruttering av kompetent arbeidskraft, er å gi både de unge og litt eldre muligheten til å ta fagbrev i virksomheten.

Både for oss i bygg og anlegg og i enkelte andre bransjer er det et problem at vi stort sett bare har rekruttert fra den ene halvparten av befolkningen. Jentene vegrer seg. Man kan mene at vi har oss selv å takke – fordi kulturen i bedriftene har vært preget av for mye bajaseri.

Årets søkertall til videregående opplæring tyder på at dette er i ferd med å endre seg, også påvirket av internasjonale trender. Når jentene i økende grad søker seg til guttedominerte fag, er det en indikasjon på at de nå tar det som en selvfølge at mannlige kollegaer har alminnelig folkeskikk og kan oppføre seg. Dessuten har vi lært at jenter stiller høye krav til kvalitet på opplæringen og til oppfølgingen de får underveis. Derfor har eksempelvis opplæringskontoret Byggopp Vestland styrket staben med opplæringskonsulenter i Bergen og Førde.

Betydningen av rollemodeller er også viktig. I EBA Vestenfjelske fikk vi i fjor vår første kvinnelige styreleder. Inger Kristin Ulveseth ble ikke valgt fordi hun er kvinne, men fordi hun kjenner entreprenørbransjens utfordringer ut og inn, og gjør en fremragende jobb som sjef i sitt familieeide entreprenør- og murmesterfirma. Også i flere andre av våre medlemsbedrifter har kvinner gått til topps i kraft av sin kompetanse og dyktighet.

Vårt viktigste budskap til både gutter og jenter er at yrkesfag ikke begrenser muligheter – men er en del av fremtiden. Økonomisk er det heller ikke å forakte, med lønn under utdanningen og fordi den praktiske fagkompetansen man besitter etter skolegang og læretid er ettertraktet. 

Derfor gleder vi oss stort over at yrkesfag er årets vinner!

Les innlegget i BA her.